Tolv gode oppskrifter med hvalkjøtt

Tolv gode oppskrifter med norsk hvalkjøtt. Hval: havets vilt. Som forrett smaker hvalkjøtt godt når det er rått, skåret i løvtynne skiver slik som carpaccio av oksekjøtt. Altså hvalcarpaccio. Nydelig. Hvis du skal grille kan du ta biter med hvalkjøtt på et grillspyd, med biter av sjampinjong, paprika og løk mellom kjøttbitene. Ikke grill kjøttet til det blir svart, men slik at det er lyserødt inni. Det gjelder også hvis du skal steke hvalkjøttet som biff. Det blir saftig og og godt. Per person holder det med 180 til 200 gram. En hval holder derfor til endel personer. Hvis du liker pizza kan du forsøke med biter av marinert hvalkjøtt. Gjestene dine setter helt sikkert pris på det. Det går også fint an å tilberede hvalkjøtt i fondue eller wok. Eller du kan lage en god stuing eller en meksikansk rett. Jeg visste ikke at de spiste hvalkjøtt i Mexico. Det går også fint an å lage hvalburgere. Det er en av favorittoppskriftene til min kone.

Det er ingen tvil: hvalkjøtt er blitt populært. I nederlandske restauranter vil retter som kengurufilet med pære, tunfiskstek med gresskarpuré og strutsebiff i aprikossaus få konkurranse av spennende og eksotiske retter med realt norsk hvalkjøtt. Noen restauranter i toppsjiktet tør å servere kjøttet rått, fint servert i små dyprøde terninger eller som den tidligere nevnte carpaccioen.

På grunn av det høye proteininnholdet og det lave fettinnholdet er hvalkjøtt sunnere enn annet kjøtt. Hvorfor kan ikke onsdagen, som er kjøttkakedagen i Nederland, bli hvalkjøttdagen? Da kan det spares mange storfeliv, for det er endel mer kjøtt på en viltlevende hval på ti meter enn på en genetisk manipulert kjøttku med altfor kraftige lår.

De prinsipielle kritikerne blant dyrevernerne møter på motbør, for norske hvaler blir avlivet på en ansvarlig måte og bearbeides videre i Nord-Norge. Det brukes ikke slavearbeid og det dreier seg om vågehval, en småhval som absolutt ikke står på listen over utrydningstruede dyrearter. Da høres det straks mindre ille ut. Med en kvote på omkring tusen vågehval i året forblir bestanden mer enn stor nok til å kunne formere seg. Konsum av åtte kilo hvalkjøtt gir et CO2-utslipp som tilsvarer konsum av én kilo storfekjøtt. Det er derfor også gunstig for miljøet.

I de bedre supermarkedene i nederlandske storbyer er det nå fullt mulig å få kjøpt dypfryst norsk hvalkjøtt av beste kvalitet. Prisen på en hekto hvalkjøtt er ikke mye høyere enn for vanlig oksebiff. Hvis du ikke får kjøpt det i supermarkedet, kan du bestille på www.whalemeat.nl. Der kan du også lese at hvalkjøtt ikke lenger smaker som tran. Det var ofte tilfellet før. For å være noenlunde spiselig måtte kjøttet først legges en stund i eddik. Det er ikke lenger nødvendig. Moderne hvalfangere, og med det mener jeg båtene, har fremragende kjølerom om bord. Kjøttet blir deretter behandlet på land, vakuumpakket og frosset. Uten smaken av tran. Nei, godt hvalkjøtt minner både om vilt og sjømat på en gang, og er en anelse søtlig. Kjøttet har en konsistens som gjør det godt egnet til marinader og urter. Virker ikke det ideelt?

Virkeligheten er en annen i Nederland. For det selges ikke hvalkjøtt i Nederland, men derimot på Sjøholt, tettstedet der jeg bor. Akkurat som i de fleste supermarkeder i Norge. For å gjøre det enklere for forbrukerne, finnes det gratis hefter med hvalkjøttoppskrifter. Tolv gode retter med hvalkjøtt. Enkelt å tilberede. Av og til har matblader også opplysninger om tilberedning av hvalkjøtt. I restauranter vet man hvilken rødvin som passer best. Ingen nordmenn bekymrer seg om det. Det vil si, jeg kjenner ingen.

En god bekjent av oss arbeider for en bedrift i Norge som foredler hvalkjøtt. I likhet med mange andre bransjer er det vanskelig å få tak i personale. Hun spurte om jeg ikke kunne skaffe henne noen hollendere. Hun ville gjerne betale for en stillingsannonse i en landsdekkende avis i Nederland. Og det er godt betalt arbeid. Hun kunne også ordne bolig. Jeg fortalte henne at man ikke uten videre kunne rykke inn en annonse for et hvalslakteri i en nederlandsk avis. «Du kan risikere å få ulike organisasjoner på nakken, som kan sette i gang protester og boikotter», sa jeg kryptisk, uten helt å vite selv hva jeg mente med det. I alle fall ikke Dyrenes frigjøringsfront, for en hval lever relativt fritt til den blir truffet av harpunen. Men derimot andre organisasjoner og til og med kanskje et politisk parti. «Et politisk parti», spurte hun forbauset. «Ja, Dyrepartiet», sa jeg og lot som ingenting.

Men jeg utdypet det ikke videre, jeg kunne ikke fortelle henne hvorfor mange nederlendere mener at det ikke går an å spise hvalkjøtt. I en fjern fortid sympatiserte jeg med organisasjoner som Greenpeace, og jeg overlot det til dem å komme med motargumenter. Det var mens jeg fremdeles bodde i Nederland. Nå har jeg bodd i Norge i over 20 år, og jeg må selv finne ut hvorfor den strengt regulerte hvalfangsten skulle vært forbudt ifølge motstanderne. Det klarer jeg ikke.

Min kone og jeg spiser hvalkjøtt iblant. Uten dårlig samvittighet og med kniv og gaffel. Det smaker godt.