Gert Rietman's blogg
Gert Rietman (1962) har bodd i Norge siden 1997, sammen med sin kone Janet. De bor i et gammelt trehus i Ørskog, ikke så langt fra Ålesund i Møre og Romsdal.
I bloggene sine (iblant seriøs, ofte med et blunk) gir Gert Rietman oss et blikk på verden sin. Hvordan takler han alle språklige utfordringene, hva synes han om norske tradisjoner og vaner? Hvordan er det å være tilbake i Nederland av og til? Kan han tenke seg å flytte tilbake? Er det noe han savner fra hjemlandet? Er han en integrert nederlender som har brunost på skiven, eller er han en tilskuer langs sidelinjen som observerer alt som skjer rundt ham med forundring?
Blogger med forbauselse, forundring og fortvilelse, hvor det blir klart og tydelig at integrering i Norge ikke foregår helt smertefritt for Gert Rietman.
Gert har også utgitt to bøker på nederlandsk som beskriver kulturforskjeller mellom Norge og Nederland.
Juletull
Det er ikke jul enda, men vi kan ikke se bort fra det lenger, selv om vi skulle ønske det. Og da snakker jeg ikke engang om den tradisjonelle juletallerken med mye mat og ukontrollert drikking. Vi kan forvente tipsene for å gå ned i vekt og trene mer umiddelbart etter årsskiftet. Så fint og trygt det er med tradisjoner.
Nytteløs
Dagene er korte og kalde, hver morgen fyller jeg solsikkefrø i fuglemateren som jeg selv har laget av små bjørkekubber. Er det nødvendig, henger jeg opp en ny meisbolle samtidig. De første årene kjøpte jeg kilosposer med solsikkefrø på det lokale supermarkedet. Men da jeg fikk vite at et byggevarehus i et tettsted i nærheten solgte sekker på 25 kilo, gikk jeg over til slike, av økonomiske hensyn.
En vegg til besvær
I begynnelsen av mars fikk en riksdekkende nederlandsk avis meg til å tenke tilbake på hvordan vi hadde det da vi bodde i Nederland. Artikkelen handlet om det stadig økende antallet levegger i nederlandske hager, om høyden på disse og om grunnene til at folk setter opp en levegg. For mange år siden (da vi fremdeles bodde i Nederland) var leveggene 1,80 meter høye, i dag er standardhøyden 1,90 meter eller til og med 2 meter.
Briller
Mannen som satt ved siden av meg på toget forstod raskt at jeg var nederlender, selv om han i første omgang trodde at jeg var islender eller danske. Det viste seg at vi - sett med nederlandske øyne - hadde en lang togreise foran oss sammen, fra Trondheim til Steinkjer. Vi ville være henvist til hverandre i litt over to timer der vi satt rett overfor hverandre. Uansett om vi begge hadde stirret ut av vinduet hele tiden, ville blikkene våre ha møttes i gjenskinnet fra vinduene.
Knall og fall
Sist søndag prøvde vi for første gang de nyinnkjøpte langrennsskiene våre, og selv om det er meningen at man skal står på dem, så lå vi stort sett på bakken i de mest utrolige positurer. Det er en flott opplevelse å skli gjennom det hvite landskapet, men utforbakkene og svingene er fremdeles en stor utfordring for meg og Janet.
Offentlig tjenestemann
En gang i tiden var jeg offentlig tjenestemann i Norge. Hvilken luksus! Hver morgen stod jeg pent og ventet på bussen inn til byen. Den holdt rutetidene sånn noenlunde, både sommer og vinter og uansett føre. Etter en køfri busstur på 30 minutter stoppet den ved nærmeste bussholdeplass i byen. Som regel klarte jeg å stemple inn klokka 07.52.
Nordkapp
“Dette er første gang vi er på ferie i Norge. For et vakkert land det er. Bare synd det er så dårlig vær. Og alt er så dyrt.” Med en aksent som med all tydelighet røpet at han var fra Rotterdam fortalte mannen om reisen deres til Nordkapp. Kona stod ved siden av ham og nikket bekreftende.
Tiningsritualer
For noen år siden kjøpte Janet og jeg ei hytte. Som integrerte nederlendere måtte vi jo ta del i hyttegalskapen, selv om vi til å begynne med ikke skjønte bæret av den norske hytteromantikken. Hva skal alle disse nordmennene med ei hytte, når de fleste allerede bor i en enebolig med utsikt og to bad?
To ganger
To ganger har vi tatt avskjed med venner og gode kollegaer. Først i Nederland, deretter i Norge. Man tar aldri avskjed med sine foreldre, selv om man ikke ser hverandre så ofte mer. Men den første avskjeden var som sagt i Nederland.
Tidlig jul
Altfor tidlig, men i Norge akkurat på passe tidspunkt, skal jeg snakke om julebord. Etter fjorten år forstår jeg fremdeles ikke hva julebord har med julehøytiden å gjøre, men det skal visstnok være en sammenheng. Ikke vet jeg. Allerede i oktober kan man lese i annonser for hoteller og restauranter: bestill i tide, for snart er det ikke mer plass.
Sommerturiststress
Sommeren er igjen på sitt høydepunkt. I to måneder er ikke lenger nordmenn i flertall. Tyske og nederlandske turister bestemmer hvor fort det går an å kjøre på de smale norske veiene, sammen med de altfor store turistbussene fra ulike søreuropeiske land. De brede og høye bussene, campingvognene og leiebobilene hindrer sikten på veien og resten av trafikken.
Tolv gode oppskrifter med hvalkjøtt
Tolv gode oppskrifter med norsk hvalkjøtt. Hval: havets vilt. Som forrett smaker hvalkjøtt godt når det er rått, skåret i løvtynne skiver slik som carpaccio av oksekjøtt. Altså hvalcarpaccio. Nydelig.
Blandede følelser
Faren og moren min besøkte oss sammen i Norge én gang. Et besøk som jeg minnes med blandede følelser, selv etter nesten 20 år. Etter min fars død var moren min hos oss en gang til noen år senere, sammen med søsteren min og hennes familie.
Tømmeuke
Det var da vi så vidt hadde bodd et halvt år i det forrige huset vår, for over ti år siden, at vi kom hjem fra arbeidet på en onsdag fant og vi et mystisk brev festet til inngangsdøra. Et halvt A-4-ark med beskjed om ”tømming av slamavskiller”.
Et halvt rundstykke
Det er stille i veikroa. Iallfall etter antall gjester å dømme. Men det er allikevel ikke helt stille. Til tross for det tempererte klimaet vi har i store deler av Norge, står det store kjøleskap med glassdører og logoen til en brusfabrikant og durer både sommer og vinter, og det i et rom hvor jeg heller ville hatt musikk i bakgrunnen, eller helst ikke ville hørt lyder i det hele tatt.
Ich bin ein Norweger
For noen år siden, da jeg såvidt hadde bodd sju år i Norge, som er grensen for å søke om norsk statsborgerskap, bestemte jeg meg for å sende inn søknaden. Jeg var klar over at jeg dermed samtidig ville søke om å si fra meg mitt nederlandske statsborgerskap, selv om det ikke står uttrykkelig i søknadsdokumentene.