Slått ut

Et gammelt trehus har gamle trevegger og gamle tregulv. Som en gang var nye. I løpet av årene skjer det mye med de en gang lyse og glatte gulvene. For å holde dem pene eller gi dem en oppfriskning gjennomgår de behandlinger med grønnsåpe, de blir kalket, oljet eller satt inn med voks. Eller de blir rett og slett malt med linoljemaling. Det var helt vanlig før. Ikke nå lenger. Og da linoleum ble populært på 50-tallet, var det også slutt på de sjarmerende plankegulvene i Norge. Gulvene skulle være glatte og enkle å vedlikeholde. Så ble det lagt store plater av hardboard eller et annet materiale over de malte plankene, og deretter ble linoleum rullet ut. På steder som var veldig slitt, ble det for øvrig først lagt avispapir for å jevne ut gulvet litt. Og svært ujevne gulv fikk som underlag rett og slett et tynt lag med sement. Solid og umulig å fjerne. På 80-tallet ble linoleumen erstattet med ny linoleum med parkettmønster. Akkurat som ekte parkett.

En nederlender som har kjøpt et gammelt trehus i Norge, vil selvfølgelig ikke ha linoleum under sokkene eller tøflene, men et ekte gammelt tregulv. Et slikt gulv som du i Nederland må betale en pen sum for hos en forhandler av brukte gulv. Det hører til et hus fra den tiden (nesten 100 år) og med den sjarmen. Du forventer vel heller ikke laminat i et Pippi Langstrømpe-hus?

Etter at vi overtok huset en novembermåned, var vår første handling å gjenopprette det gamle gulvet i stuen: rive ut linoleum, fjerne gulvplatene, pusse det rent og lakkere det på nytt. En jobb for to helger. Trodde vi.

En god venn av oss kom spesielt fra Nederland for å hjelpe. Det var også en slags terapi for ham, for forholdet hans hadde nettopp gått i oppløsning. Da er det bokstavelig og figurativt godt å komme seg litt bort for å håndtere den verste sorgen. Han var heldigvis fortsatt sint, og de frigjorte kreftene brukte han utmerket til å rive opp de tunge gulvplatene som var festet rundt med små spikre til det gamle plankegulvet, mens han ropte navnet til eksen: Ankie! Ankie! Ankie! På én lang kveld klarte vi oppgaven vi hadde satt oss, og vi så ned på det opprinnelige gulvet. Ikke lyst, men brunt, med fastklistrede aviser overalt. Som om de var limt på.

Neste kveld, etter en vanlig arbeidsdag, gikk min kone og jeg løs på gulvet med varmt vann, grønnsåpe og skuresvamper. Vennen vår tok en kveld fri for å skrive og omskrive det neste brevet til eksen sin. Det tok oss noen timer å fjerne sider fra gamle Sunnmørsposter. Det gikk bare etter at vi hadde skurt avisene til papirvelling med stålullen fra svampene. Men resultatet var verdt det: plankegulvet lå nå i all sin prakt ved våre føtter, dessverre fortsatt brunt. Da vi kom hjem, lå gulvet ved skrivebordet dekket med papirbiter. Vennen vår sov allerede.

Vi hadde aldri hørt om linoljemaling, så med to håndslipemaskiner gikk vi løs på den brune malingen den påfølgende helgen. En dags jobb, anslo vi. Vi hadde ikke funnet et sted hvor vi kunne leie en stor gulvslipemaskin. Det hadde heller ikke vært noe poeng. Malingen vi trodde vi kunne slipe bort, viste seg å smelte. Dermed ble slipepapiret på maskinene våre fylt opp i løpet av noen sekunder. Det var helt håpløst.

Etter nøye overveielse bestemte vi oss for å male gulvet i en lysere farge. To strøk burde være nok. Bare lett sliping, rengjøring med rødsprit og male i vei. Og det ble ikke så verst: etter noen dager kunne vi gå på det lyseblå malte gulvet. Det så ganske fint ut.

Vi hadde fortsatt aldri hørt om linoljemaling. Ikke engang da malingen på gulvet etter noen uker begynte å boble. Overalt dukket det opp blemmer på gulvet, som blemmer på hendene våre etter all snekringen i huset. Jeg prøvde å trykke noen blemmer tilbake, i håp om at de ville feste seg på underlaget. Jeg ga opp, aksepterte gulvet som det var, med bobler og blemmer. Jeg var slått ut.

Noen år senere og mye klokere har vi nå endelig et tregulv slik vi forestilte oss da vi begynte å fjerne linoleumen. Vi vet nå hva linoljemaling er, at den smelter når den blir varm av sliping, og at den må kunne puste. Og det gjør den ikke hvis du maler over med vanlig maling. Den lyseblå malingen og linoljemalingen har vi de siste månedene fjernet centimeter for centimeter med en varmepistol. I to måneder har jeg nesten hver kveld fjernet en kvadratmeter. Kiloer med malingsrester forsvant i grå søppelsekker fra kommunen. Jeg kan ikke se en malingskrape mer, eller høre en varmepistol. Jeg er slått ut.

Og vennen vår har nylig giftet seg.