Offentlig tjenestemann

En gang i tiden var jeg offentlig tjenestemann i Norge. Hvilken luksus! Hver morgen stod jeg pent og ventet på bussen inn til byen. Den holdt rutetidene sånn noenlunde, både sommer og vinter og uansett føre. Etter en køfri busstur på 30 minutter stoppet den ved nærmeste bussholdeplass i byen. Som regel klarte jeg å stemple inn klokka 07.52. Og vips, der hadde jeg tjent 8 minutter overtid, allerede før jeg hadde tatt av meg jakka. En kort beskrivelse av en vanlig fredag.

kl. 07:52: stemple inn. Slå av en prat med kollegene som ankom samtidig.

kl. 07:55: henge av meg jakka og bytte ut uteskoene med komfortable og godt brukte Birkenstock-sandaler, som trofast venter på meg under pulten. Hvem kan klare seg foruten?

kl. 07:58: starte opp datamaskinen og logge meg på. Passordene endres hver tredje måned av IT-ansvarlig på kontoret, som har påtatt seg denne oppgaven oppå alt annet han skal gjøre. Det er alltid spennende å se hva han har funnet på denne gang. Sist gang var det 3steg. Det blir i hvert fall et norsk ord igjen, der én stavelse er byttet ut med et tall som uttales likt.

kl. 08:00: tid for kaffe og en titt på morgenavisen på personalrommet. For et par år siden fantes det to personalrom, et røykfritt et og en stinkende blå hule med begrensede utluftingsmuligheter. De gjenværende røykerne er nå nødt til å ta med seg kaffen ut, slik at de får tilfredsstilt nikotinbehovet rett ved siden av skyvedørene. Venstre arm over magen, høyre albue lett hvilende på håndleddet, slik at sigaretten aldri er lenger enn 5 cm fra leppene. Siden røyking har blitt så trøblete, er det flere kolleger som har gått over til snus. Tidligere lurte jeg på hvorfor noen skandinaver har så rar overleppe. Nå vet jeg svaret.

kl. 08:20: på tide å avbryte småpratingen om løst og fast, noe som jeg egentlig ikke er så veldig god på, for så å forflytte meg til kontoret mitt. Man må passe på at man ikke setter seg på feil kontor, for de har alle samme innredning, med de samme lyse, finerte kontormøblene som man ser overalt i Norge. Bilder av familien og barna gjør at man ser forskjellen. På tide å lese VG på Internett eller en tur innom en av kollegene i nærheten.

kl. 08:30: legge en plan for dagen. I forbindelse med en del prosjekter trenger jeg å sende noen e-postmeldinger til ulike avdelinger i bygget. Hvis jeg er heldig, får jeg svar en gang i neste uke. Hvis jeg er heldig. Mange ganger sender jeg samme melding en gang til en uke senere, fordi jeg er usikker på om den har kommet frem i og med at jeg ikke har fått noe svar.

kl. 10:00: teammøte. Enveiskjøring. Svart kaffe i plastkrus. Sukker og fløte kan jeg se langt etter. Ordstyreren tar ordet, og dermed er det meste sagt. Av og til er det tilløp til en diskusjon, hvor kollegene pent rekker hånden i været som tegn på at de ønsker å få ordet. Veldig disiplinert. Det skrives ikke referat fra motet.

kl. 11:30: etter en lang og slitsom formiddag er det tid for lunsj. Denne består av et par brødskiver med ost eller skinke. Sjeldent noe annet. Brunosten, som kollegene mine pleier å ha på skivene sine, klarer jeg ikke å venne meg til. Sånn sett er det bedre å ta lunsj i Sverige: der setter man gjerne av en time til en varm lunsj på en restaurant, selv om man er offentlig tjenestemann. Men til gjengjeld jobber de jo til klokka 17.00 i Sverige. Jeg er den eneste med matboks. De andre har pakket brødskivene sine inn i matpapir. Og mellom skivene har de lagt et mellomleggspapir.

kl. 12:00: haler ut tiden litt til med en prat på gangen om neste fellestur eller en forestående fest. Fester som allerede har vært, og der alle var fulle, snakkes det ikke om, selv ikke dagen derpå. Til nød får man en “takk for sist”.

kl. 12:10: jeg må logge meg på datamaskinen på nytt: 6tant. Leser gjennom handlingsplaner. Forsøker å skrive tekster til utviklingsplaner og strukturplaner. Kanskje på tide å se seg om etter en mer spennende jobb et annet sted? Det er fort gjort å få opp nettsidene til NAV.

kl. 13:00: kollegaen i buret ved siden av meg har fått det ærefulle oppdraget å selge vinlodd til 10 kroner stykket i dag. Jeg kjøper fem. Dermed har jeg sjansen til å vinne en eller flere flasker vin.

kl. 14:00: fredagskaffe og loddtrekning. Dagen min er reddet, for jeg er en av de heldige vinnerne. Jeg er til og med den første, slik at jeg får velge en flaske selv. Det blir rødvin, en merlot.

kl. 14:20: på tide å jobbe litt igjen, for det er mye som gjenstår før det er helg. Bilen ble ferdigpakket i går, for vi skal på hytta. Samle krefter etter en uke med hardt arbeid.

kl. 15:20: på tide å avslutte og ta på seg jakka. Kontorsandalene tas av igjen og parkeres under pulten. Lyset kan stå på. Det er sikkert noen andre som slukker, uten at jeg vet hvem det skulle være.

kl. 15:30: stemple ut. Det ble nye åtte minutter med overtid i dag. Det blir førti minutter på en uke.

Gert Rietman's blogg



Gert Rietman (1962) har bodd i Norge siden 1997, sammen med sin kone Janet. De bor i et gammelt trehus i Ørskog, ikke så langt fra Ålesund i Møre og Romsdal.

I bloggene sine (iblant seriøs, ofte med et blunk) gir Gert Rietman oss et blikk på verden sin. Hvordan takler han alle språklige utfordringene, hva synes han om norske tradisjoner og vaner? Hvordan er det å være tilbake i Nederland av og til? Kan han tenke seg å flytte tilbake? Er det noe han savner fra hjemlandet? Er han en integrert nederlender som har brunost på skiven, eller er han en tilskuer langs sidelinjen som observerer alt som skjer rundt ham med forundring?

Blogger med forbauselse, forundring og fortvilelse, hvor det blir klart og tydelig at integrering i Norge ikke foregår helt smertefritt for Gert Rietman.

Gert har også utgitt to bøker på nederlandsk som beskriver kulturforskjeller mellom Norge og Nederland.